En velstående tenåring, velsignet med rikelig barm, bestemmer seg for å degradere en tilsvarende utstyrt syntetisk partner. Hun håner dukken, insinuerer at den bare er en etterligning av hennes feilfrie form. Ute av stand til å motstå, monterer hun dukken, rir den med glød. Dukkens kunstige omfavnelse speiler hennes egen, og hun nyter den reflekterte herligheten av sin egen perfeksjon. Å miste seg selv i ekstase, klimaks, etterlater dukken i hennes kjølvann, en ren brikke i hennes spill av selvbekreftelse. Denne scenen er et testament til lokket av ungdommelig overflod og kraften i selvkjærlighet. Det er en pirrende reise inn i verden av cosplay, kostymer og den uimotståelige lokket til store, bountiful bryster.
